Orkdal 2040 og G1-Bygget

BAKGRUNN FOR INNLEGG
Grønøra 1 AS (heretter G1) har ført opp et bygg på Grønøra i Orkanger med en betydelig
levetid. Som en langsiktig eier er G1 således interessert i å påvirke utviklingen i området for å
skaffe Gl så gode konkurransebetingelser som mulig under de til enhver tid rådende
omstendigheter. Ved å gi inn et bidrag til "Orkdal 2040" ønsker således Gl å påvirke
utviklingen av fremtidig næringsutvikling i en retning som vi mener styrker området og Gl.
Vi har satt opp et bygg og valgt en hensiktsmessig strategi som vi med dette innlegget vil
fremme som et bidrag i den pågående prosess.
Det som videre er viktig for oss som besitter av næringseiendom er at de virksomheter vi leier
ut til skal være miljøvennlige og lønnsomme for å ivareta en ansvarlig langsiktighet til glede
for eiere, kunder og området vi er i.
Vi legger også vekt på synergieffekter, som for området skal bunne ut i at vi bidrar til
utvikling, etablering og bevaring av langsiktige arbeidsplasser som bidrar med økt
skatteproveny og utvikling av distriktet som helhet.

VALG AV STRATEGI I ET LENGRE PERSPEKTIV
Strategien bak bygget er at vi ser for oss det skal huse lett industri og underleverandører til
industrien i og på Grønøra, og derigjennom bidra til å gjøre Grønøra til et attraktivt
industriområde og skape et godt marked for eiendommen i området over tid. Dette vil gi
positive effekter for alle aktørene i området da en sterk infrastruktur av underleverandører til
industrien etter vårt syn er en forutsetning for en vellykket og varig industripolitikk.
Bygget er i dag delvis utleid til den kategori leietakere som vi mener faller inn under dette
"idealet", og en fortsettelse av denne linjen er nå det mest naturlige, og riktige.
Denne filosofien har også ført til at flere potensielle leietakere som for eksempel varehus for
møbler og innbo og elektriske artikler (hvite/brunevarer) er blitt vurdert som uaktuelle.
Detaljhandel av typen 7 eleven/Narvesen eller Bunnpris vil heller ikke være aktuelle.

INDUSTRIEN OG UNDERLEVERANDØRENE
Vi mener at reguleringsplanen i 2040-prosjektet bør definere underleverandørene som enten
er industrielle foretak selv eller foretak som leverer varer eller tjenester som er nødvendige
innsatsfaktorer i produksjon skal defineres som industri eller virksomhetskritisk
underleverandør til industri, og gis sin berettigelse til tilhold og virksomhet på Grønøra. Dette
er etter vårt syn langt på vei en formalisering og oppklaring av en i dag usikker situasjon.

ET EKSEMPEL PÅ VALGT STRATEGI OG KONSEKVENS
Som et eksempel på dette vil vi nevne muligheten for å lage et felles kompetansesenter for
industrien og kommunen. Dette vil innebære en dispensasjon fra reguleringsplanen slik den er
i dag, og en separat søknad om dette vil sendes inn.
En slik dispensasjon knytter seg til ønsket om å etablere et kompetansesenter for industrien og
kommunen på Grønøra. For en tid siden utredet vi et slikt tilbud til kommunen, med lokaler
bygd fra grunnen av spesialtilpasset undervisningsformål. Kommunens bruk var
voksenundervisning. Ved å etablere dette senteret i vårt bygg, legger man til rette for at man
(her kommunen) på kveldstid og helger samt ledige ukedager kan leie ut til industrien som i
dag ikke har tilfredsstillende fasiliteter for kursvirksomhet. Dette kan nå muliggjøres ved at
kommunens voksenopplæringssenter dekker inn de faste kostnader og sørger for at generelt
materiell er tilgjengelig. Denne ordningen gjør at det er økonomisk oppnåelig å få et slikt
senter på Grønøra. Å etablere et slikt senter med kun industrien som kunder vil gi en for
usikker dekning av løpende faste kostnader. I dag foregår mye av slik undervisning på felter
som sertifisering, ny teknologi og annen oppdatering utenom kommunen eller i ulike
provisoriske brakkerigger og andre utilfredsstillende lokaler som bidrar til oppsetting av ulike
"kråkereir" av midlertidig karakter. Ikke noe som er altfor god reklame for området.
Som en konsekvens ser vi for oss en vinn-vinn situasjon for kommunen som får et
hensiktsmessig senter for sitt formål og industrien som får sitt behov dekket. Kommunen vil
også kunne generere betydelige inntekter fra utleie til industrien, og således vil kunne
redusere sine kostnader med kompetansesenteret og frigi midler til øvrige formål i
kommunen. Beliggenheten vil også kunne legge til rette for økt kontakt mellom kommunens
brukere av senteret og industrien, og slik legge til rette for sysselsetting og kurser rettet
direkte inn mot aktørene i området. Et slikt senter vil heller ikke komme i noe konflikt med
evt. etablering av skole/høyskolemiljø i den umiddelbare nærhet, men heller styrke det
samlede området ved å legge til rette for bilateralt samarbeid mellom industri, kommune og
undervisningsmiljø.
En kan her i forlengelsen se for seg en utvikling som gir knoppskyting og nyetablering av
næringsvirksomhet i området som et resultat av denne klyngen av aktiviteter.
De tidligere nevnte "kråkereir- vil også miste sin berettigelse og gi området et mer tiltalende
inntrykk som vil være en direkte markedsføringsgevinst i forbindelse med å tiltrekke ny og
bærekraftig industri til kommunen.

Ragnar Woldseth,  Styreleder, Grønøra 1 AS